San Marino er den eldste republikken i verden, med en historie strekker seg tilbake helt til år 301 e.Kr. Landet er en enklave fullstendig omsluttet av Italia, og ligger mellom regionene Emilia-Romagna og Marche nær Adriaterhavskysten. Som en av de europeiske mikrostatene har landet det minste innbyggertallet av alle medlemslandene i Det europeiske råd, og et av de største bruttonasjonalproduktene i verden målt per innbygger. San Marinos grunnlov av år 1600 er verdens eldste grunnlov som forstatt er i bruk.
Republikken San Marino befinner seg i den østlige delen av fjellkjeden Apenninene på Den apenniniske halvøy. Landet består derfor for det meste av fjell – bare 17 % av arealet er dyrkbar jord. San Marinos høyeste punkt, Monte Titano, strekker seg 756 meter over havet, mens landets laveste punkt er Torrente Ausa, 55 meter over havet. To større elver, Ausa og Fiumicello, har også sitt utspring i landet. Med et areal på om lag 61 km² er det tredje minste landet i Europa målt etter areal, kun større enn Monaco og Vatikanstaten.
San Marino har middelhavsklima, men det er noe kjølig som følge av at landets beliggenhet nær kysten. Om sommeren ligger temperaturen vanligvis mellom 20 °C og 30 °C; varme somre kan imidlertid føre til temperaturer opp mot 35 °C. På vinterstid ligger temperaturen mellom -2 °C og 10 °C, men kan stundom falle ned til -5 °C og føre til snøfall de høyeste toppene, slik som Monte Titano. Det regner jevnt igjennom hele året, totalt rundt 550 millimeter per år.
Monte Titanos bratte skråinger, samt resten av det fjellige landskapet rundt fjellmassivet er for det meste dekket av skog og annen typisk middelhavsvegetasjon. Her finnes løvskog med lønn og alm, men også eviggrønn skog med ulike eik- og furutrær. I den eviggrønn buskskogen i landet finner vi arter som macchie, laurbær, myrt, lavendler, jordbær- og oliventrær. |
