Republikken Makedonia (offisielt kjent av mange internasjonale organisasjoner og stater som Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia, forkortet FYROM eller FYR Macedonia på engelsk) er en innlandsstat på Balkan i Sørøst-Europa, som grenser til Kosovo og Serbia i nord, Bulgaria i øst, Hellas i sør og Albania i vest. Makedonia ble selvstendig i 1991 etter å ha vært en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia. Hovedstaden er Skopje. Landet har makedonsk og albansk som offisielle språk.
Republikken Makedonia er en fjellrik innlandsstat som avgrenses geografisk av den sentrale dalen som skapes av elva Vardar og fjellkjedene som omgir denne. Landet preges av fjelllandskap med dype daler og bassenger. I nord danner Šar-fjellet grensen mot Kosovo i nordvest, mens Osogovo-fjellet danner grensen mot Bulgaria i nordøst. Mot sør danner tre store innsjøer, Ohridsjøen, Prespasjøen, og Dojransjøen, grensen mot Albania og Hellas. Landets høyeste punkt er fjellet Korab, 2764 moh., på grensen mot Albania. Laveste punkt er 50 moh. og finnes ved Vardar-elven nær stedet Gevgelija. Klimaet preges av varme og tørre sommer og høst, med kalde og snørike vintre.
Vardar-dalen har historisk vært en viktig ferdselsåre gjennom Balkan fra Egeerhavet til Donau i innlandet. Republikken Makedonia utgjør en del, kalt Vardar-Makedonia, av det videre landskapet Makedonia, der hoveddelen ligger i Hellas og en del i Bulgaria.
Området er seismisk aktivt og rammes av jordskjelv. Det siste store skjelvet ødela Skopje i 1963, da flere enn 1000 menneskeliv gikk tapt.
Republikken Makedonia har forekomster av krom, bly, sink, mangan, nikkel, jernmalm, asbest og svovel. Landet er skogrikt da 39 % av landet er dekket av skog. I underkant av en firedel av landeområdet er dyrkbart. |
