Sakai er en by i Osaka-prefekturet i Japan med over 800.000 innbyggere. Siden middelalderen har byen vært en av Japans viktigste og største havnebyer. Den er nå (2006) landets 14. mest folkerike by.
Den nåværende by ble definert som by i 1889. Men den har fortidsminner fra 400-tallet, og gravhaugen Daisen Kofun, som antas å romme graven til keiser Nintoku, er verdens største i volum. Byen er nå kjent for sine blant annet for sine kjøkkenkniver.
I Muromachiperioden var Sakai en av Japans rikeste byer. Den ligger ved Osakabukten ved utløpet av Yamato-elven. Sakai ble styrt av sine kjøpmenn. Den berømte Zenbuddhistiske presten Ikkyu bodde her. I Sengoku-perioden ble byen besøkt av katolske prester, blant annet av Frans Xavier (1550).
Etter europeernes komme ble Sakai et handelssenter for ildvåpen, og daimyoen Oda Nobunaga var en av de større kunder. Han forsøkte senere å ta makten i hele Japan, men blant annet Sakai motsatte seg det. Dermed brente han ned byen. Etter Nobunagas død kom en av hans menn, Toyotomi Hideyoshi, til makt. Sakai ble på nytt en velstående by under hans regjeringstid.
Sen no Rikyu, kjent som den fremste mester innen den japanske te-seremonien, var opprinnelig kjøpmann i Sakai. Byen ble et av hovedsentrene for te-seremonien i Japan.
Sakai forble et viktig handelssentrum under Edoperioden, men da var det bare innlandshandel som var tillatt av Tokugawaregjeringen (Bakufu (sakoku)- politikken). Da denne epoken tok slutt kom det igjen vestens folk til Sakai, men på grunn av kulturkollisjonen kom det til sammenstøt mellom borgere og franske sjøfolk fra skipet Dupleix. Noen franskmenn ble drept, og de ansvarlige japanere ble dømttil å begå selvmord ved seppuku. Dennre hendelsen er blitt kjent som 堺事件 – Sakai-jiken.
Sakai ble sterkt skadet av bombing under annen verdenskrig.
|
