Kort over Florø

Florø er administrasjonssenteret i Flora kommune, som er norges vestligste by. Florø fikk bystatus i 1840 og var da senter for sildefisket både på 1800-tallet og i 1950-årene. Etter at kommunene Florø, Eikefjord, Bru og Kinn ble slått sammen 1. januar 1964 ble kommunen en bykommune og Florø administrasjonssenteret i kommunen.

Byen fremstår i dag som en kombinasjon av sjarmerende småbyidyll og et næringsliv i utvikling. Kommunen er flere ganger kåret til den triveligste bykommunen i landet, og fikk blant annet utdelt «Miljøbyprisen» i 1998. Den har en strukturell oppbygging som en storby, siden den fra starten av var planlagt som en by i stedet for å bli utviklet som en etter hvert, som har vært vanlig i utkantene i Norge. Den har en hovedgate som går parallelt med kystlinjen, «Strandgata», som er handlegaten i byen. Etter en oppussing de siste årene er denne brosteinslagt i hele lengden i kombinasjon med asfalt i veiene, samt et sentralt plassert utbygd torg.

Florø har et aktivt og variert kulturliv med kulturskole og musikk-, kor- og revymiljø. Idrettshall, svømmehallen «Havhesten», fotballbaner, løkker og flere idretts- og fritidsorganisasjoner finnes også. Kystmuseet gir innblikk i områdets historie.

Næringslivet i kommunen er eksportrettet, og hovednæringene er fiskeindustri, skipsbygging og servicenæring med blant annet forsyningsbase for oljeindustrien. Innbyggerne i kommunen skaper verdier som ligger flere ganger over landsgjennomsnittet.

Florø er et av anløpstedene til Hurtigruten.